De beste lederne er de som skaper gode resultater på grunn av sin personlighet, egnethet og integritet. Mange av disse egenskapene er i stor grad medfødt. I sin iver etter å finne ledere raskt er rekrutteringsbyråer og andre mere opptatt av om personen har den rette karrierestigen og kontakter i de riktige nettverk og som ikke bryter med den «tradisjonelle aksept for hvordan vi skal være». Når de som rekrutterer ledere ikke evner har tid eller våger å tenke utradisjonelt, er det gjerne de samme typene som «går igjen» Middelmådige ledere er det mange av. Norge et lite land, mange kjenner hverandre og jeg undrer meg over at ledere som har bevist sin udugelighet, igjen får en ny toppstilling på tross av et frynsete rykte, med middelmådige resultater og lite integritet.
Det er mye god ledelse i å snakke med folk.
Det er bekymringsfullt at viktig fagkompetanse erstattes med ledere som først og fremst ser på seg selv som en leder som kan lede hva som helst. Omorganisering er for krevende og viktig til at man kan la prosessen ledes av personer som titulerer seg som endringsledere. Når de ikke kjenner til faget eller bedriftens samfunnsoppdrag er det naturlig at det blir et dem/oss forhold. Gode eksempler er her å nevne SSB. I 2014 ble en ny riksarkivar konstituert som leder. Samme personen kom med eget utsagn om at han var en god ledertype. Resultatet lot ikke vente på seg. Rasering av fagmiljø og ansatte ble stemples som endringsresistente.