Eiendomsskattens muligheter

[dropcaps type=’normal’ font_size=’32’ color=’#303030′ background_color=» border_color=»]F[/dropcaps]lere kommuner er på høstjakt  for å finne mere penger. Som noen rådmenn sier: Den enkleste og raskeske  metoden for å finne penger er eiendomsskatten. Her er potensialene store hvis metodene benyttes på en slik måte at systemet utnyttes maksimalt.

Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen (A) gjorde det enklere for kommunene å innføre eiendomsskatt. Eller øke skatten for de som allerede betaler eiendomsskatt ved å gi kommunene en større frihet til å lage egne retningslinjer for innkreving av eiendomsskatt. I retningslinjene for sjablongberegninger av eiendomsskattetakseringen fremheves det at takseringsgrunnlaget i hovedsak skal være i samsvar med omsetningsverdien . Mange kommuner velger å bruke 100% av omsetningsverdien som innkrevingsfaktor for eiendomsskatten.

I Oppland fylke ligger omsetningsverdien på de fleste eiendommer mellom 2 og 3 millioner kroner.

Regnestykket er enkelt. Med 7 promille og omsetningsverdien på 2 millioner vil gi en eiendomsskatt på 14 000 kr. 3 millioner 21 000 osv., osv.  Her har den tidligere regjeringen gitt kommunene store handlingsrom, og det er store beløp å hente for kommunene. I noen kommuner blir også eiendommens omsetningsverdi lite hensyntatt, da sjablongberegninger ofte gir upresise takseringsresultater. «Balsfjordmodellen er kjent». Sjablongberegningene er så upresise at takseringsgrunnlaget overskrider omsetningsverdien.  Kommunene lærer av hverandre, og det å tro at ikke handlingsrommet og metodene som i dag  benyttes av noen kommuner ikke vil bli tatt i bruk i andre kommuner er å tro på julenissen.

Steinar Wangen-Steen Næss skrev i Oppland Arbeiderblad en analyse om eiendomsskatten og bekymring for innbyggerne med lav inntekt i forhold til boligverdien. Det har han god grunn til. Et lite søk på nettet vedrørende eiendomsskatt gir mange historier som bør være til bekymring og ettertanke for flere enn Steinar Wangen-Steen Næss.

Her er en av historiene:

I Søgne kommune var det en SV politiker som mente at eiendomsskatten var til det beste for kommunen, og var en sterk pådriver for innføring av denne . Nå betaler han 31 000, altså 17 prosent av familiens samlede inntekter. Hadde han bodd i nabokommunen ville han måtte betale betraktelig større summer. Den samme personen sa følgende; Hadde jeg hatt tilstrekkelig informasjon til å se hvordan eiendomsskatten kan slå ut, hadde jeg aldri støttet vedtaket. Nå har den ulykkelige SV politikeren søkt hjelp hos Huseiernes Landsforbund. Det skal det tilføyes at Kommunenes sentralforbund (KS) for en tid tilbake gikk ut med en oppfordring til kommunene om å ikke svare på henvendelser fra Huseiernes Landsforbund, og således er hans henvendelse sannsynligvis til liten nytte.

Denne SV politikeren er ikke alene om å ikke ha kunnskaper om hvilket handlingsrom kommunene har i sin iver etter å finne penger. Som mennesker er vi i stor grad sammensatt på en slik måte at de færreste av oss tar innover oss andres historier og bekymringer, med mindre vi har opplevd det samme selv. I denne sak likeså. Politikere og rådmenn ivrer etter å få tak i penger, uten at de ser konsekvensene for den enkelte.

.

Det er flere og flere kommuner som faller for fristelsen til å innføre eller øke eiendomsskatten. Rådmannen i Gran kommune ønsker å fordoble eiendomsskatten fra to til fire promille og redusere bunnfradraget. Metodene er enkle. Det er lagt til rette for å hente penger på en god og effektiv måte uten for mye heft. Handlingsrommet er stort, og det er kun de mest ressurssterke  grinebiterne som orker å ta kampen mot egen kommune. Det skal bli interessant å se hvor midlene skal tas fra og hvilke prioriteringer kommunene må gjøre når eiendomsskatten er «brukt opp».

I mellomtiden blir det flere og flere med liten betalingsevne som får svekket privat økonomi. Det bør bekymre flere enn Steinar Wangen-Steen Næss og undertegnede.

Sigrid Hammer

Lunner Høyre